Regnbuemesse 14. juni kl. 11 i Sandefjord kirke
Av Raag Rolfsen, prost i Sandefjord
Lørdag 14. juni, i forkant av Pride-paraden i Sandefjord,
inviterer Den norske kirke til regnbuemesse i Sandefjord kirke for tredje år på rad. Det gjør vi med glede og overbevisning, fordi vi tror det er godt og rett å feire kjærligheten. Samtidig maner den sterke motstanden som denne typen arrangementer forårsaker til ettertanke. For hva er det egentlig vi feirer? Og hvordan henger dette sammen med kirkens tro og lære?
Først og fremst er en regnbuemesse en helt vanlig gudstjeneste. Vi samles om det samme som alltid: Guds ord, nattverdens bord, bønn, musikk, håp og fellesskap. Det spesielle er rammen: Vi feirer kjærligheten, og særlig det å bli sett og elsket for den man er. Slik synliggjøres både kjærlighetsuttrykk og mennesker som lenge har vært usynlig, marginalisert eller holdt utenfor.
Kjærligheten mellom mennesker er ikke noe perifert i kristendommen. Den er et av Guds klareste fingeravtrykk i våre liv. Derfor er det både naturlig og nødvendig at kirken feirer kjærligheten — også mellom mennesker av samme kjønn. For i Guds øyne er det ikke den seksuelle legningen som avgjør om et kjærlighetsforhold er verdig velsignelse. Det er kjærlighetens innhold: gjensidighet, forpliktelse, respekt og trofasthet.
Noen spør: Betyr dette at Den norske kirke stiller seg bak all politikk eller ideologi knyttet til Foreningen Fri og LHBT+-bevegelsen? Svaret er nei. Kirken er ikke et politisk parti. Vi har vår egen tro, vår lære og våre etiske rammer — for eksempel i ekteskapsforståelsen og samlivsetikken. De gir støtte og trygghet i kjærlighetslivets sårbarhet, og kan romme både konservative og liberale syn.
Regnbuemessen er ikke en støtteerklæring til alt og alle. Den er en bekreftelse på at Guds kjærlighet ikke har forbehold. Vi feirer en Gud som ble kropp, som spiste med syndere, som løftet opp det utstøtte, og som møtte mennesker i deres konkrete liv med nåde og sannhet. Denne Gud møter oss fortsatt. Og møtestedet mellom det menneskelige og det guddommelige er ikke begrenset til det sjelelige. Gud omfavner også våre kropper, våre lengsler og vårt liv.
Når stolthetstoget går gjennom byen, og mennesker av kropp og sjel danser, så bærer noen av disse menneskene med seg en dyp erfaring: av å ha vært utenfor, og av å ha reist seg. En regnbuemesse er nettopp en feiring av denne gjenopprettelsen. Den er en kroppens oppstandelse, om du vil, der mennesker retter seg opp og løfter blikket. De trer frem, og stiller seg åpen for Guds velsignelse. Ikke som perfekte. Men som elsket.
Vi tror det er evangelisk å feire dette. Og vi tror kirken må være et sted der også de menneskene av kropp og sjel, som før ble gjemt bort, nå får tre fram i lyset. Sammen skal vi få gå mot alteret, enten det er for å gi våre løfter, ta imot Guds velsignelse eller brød og vin. Vi feirer en Gud som favner vår kjærlighet i sin.
Velkommen til regnbuemesse.